helse

Å sove nok er viktig

Hvorfor er det viktig å sove godt?

vakker kvinne som sover godtÅ sove er selvsagt en normal og essensiell del av livet vårt. Men hvis vi tenker oss om – er det ikke en rar ting å gjøre?

På slutten av hver dag mister vi bevissthet og blir paralysert. Å sove for lite har gjort våre forfedre sårbar for ville dyr og andre farer. Så den potensielle risken, som er universell for pattedyr og mange andre arter, må ha en fordel når det kommer til utvikling og evolusjon? Forskning på dette området har lenge stått stille.  Men i det siste har en serie resultater gitt forskere et nytt lys og innsikt på hvorfor vi sover og hva som skjer når vi gjør det.

Så hvorfor sover vi?

Forskere er faktisk ikke helt sikker, men den generelle oppfatningen er at det lar kroppen og særlig hjernen tid til å gjenvinne seg. Ny forskning har vært i stand til å finne ut mer om den detaljerte prosessen som involverer søvn. Igjennom dagen bygger hjerneceller koblinger med andre deler av hjernen, som er et direkte resultat av nye opplevelser og impulser. Igjennom søvn, ser det ut til at de viktige koblingene blir styrket og de uviktige redusert. Eksperimenter med søvnforstyrrede rotter, har vist at prosessen som styrker og reduserer koblingene hovedsaklig skjer mens de sover. En gruppe ledet av Professor Maiken Nedergaard, ved Univsersitetet av Rochester Medisinke Senter i New York, oppdaget at et nettverk av mikroskopisk væskefyllte kanaler, som fjerner avfallsprodukter i hjernen – og at dette skjer fortrinnsvis når hjernen er skrudd av. Man kan tenke at det er som en hjemmefest. Du kan enten underholde gjester eller rydde huset, men du kan egentlig ikke gjøre begge deler samtidig.

Og hva skjer når man ikke får nok søvn?

Det vises at mangel på søvn forandrer måten genene i kroppens celler oppfører seg. Ny forskning viser at gener som involveres i betennelser får økt aktivitet og at genene responderer på søvnmangel som om kroppen er under stress. Denne mangelen på søvn, som våre forfedre gjerne hadde under stressede situasjoner, kunne dempe effekten av angrep fra ville dyr eller andre fiender. Det putter kroppen i en alarmtilstand slik at den er forberedt på skader. Nå i dag, er slike angrep lite sannsynlig for folk flest, men denne nye forskningen kan gi oss en link mellom søvnmangel og de negative innvirkningene det har på kroppen – som hjerteproblemer og slag.

Hva er effektiv temperatur ?

Effektiv temperatur ?

Hva vil det si når vi snakker om effektiv temperatur ?, noe som vi ofte hører meteorologene snakker om.
De fleste av oss har vel opplevd at jo sterkere det blåser, jo kaldere kjennes det ut. Effektiv temperatur benevner hvor mye kaldere vinder kan få luften til å føles for oss.
Den effektive temperaturen kan således ikke måles med et termometer, men beregnes ut fra angjeldene temperatur og vindforhold via en vindavkjølingsindeks med referanse til at huden blir ekstra avkjølt ved forskjellige vindstyrker. Til og med en moderat vind kan påvirke effektiv temperatur. F.eks. en frisk bris ( styrke 10) kan få en temperatur på minus 5 grader til å føles som om det er hele minus 22 grader.
Denne vindavkjølingsindeksen har derfor stor betydning for at vi ifører oss en korrekt påkledning i kaldt vær. Risiko for at vi pådrar oss forfrysninger avhenger ikke av tebillionphotos-1851313_small500mperturen vi kan måle i et termometer, men den effektive temperaturen som kroppen føler. I forskjellige sportsgrener må den enkelte deltaker som f.eks utforløpere ta høyde for den ekstra kuldepåvirkningen. Ved en hastighet i utforløypa på 20 meter i sekundet og en temperatur på minus 15 grader, vil den effektive temperaturen føles som mer enn minus 40 grader. Ved en så sterk effektiv temperatur er det stor risiko for forfrysninger av bare hudområder etter kort tid. Det at vind får kulde til å føles sterkere har sin årsak i at det isolerende luftlaget som er nær huden hele tiden, rett og slett blir blåst bort. Hvilket lånebeløp bør en velge.
Det isolerende luftlaget avgir lite varme i stille vær, men ved vind av ulike styrker øker dette varmetapet siden huden kommer i kontakt med ny kjølig luft.
Et annet fenomen er også sn varmeindeks som meteorologene benytter seg av og som tar sitt utgangspunkt i temperaturen vi avleser og luftfuktighet. Ved høy luftfuktighet, føler man det å være ekstra varmt siden svetten ikke fordamper så lett fra huden.

Q10

Hva er Q10 ?

sunn matDette er et vitaminlignende stoff og en sterk antioksidant. (q10) Yngre mennesker produserer det selv i kroppen-leveren,men denne produksjonen reduseres med alderen. Q 10 er et fettløselig stoff som betraktes å ha en særstilling blant vitaminlignende stoffer. Det påvirker  produksjon av energi i cellene.  Mangel på energi  medfører at vi blir trette og uopplagte og får et lavere prestasjonsnivå. Det er særlig viktig fo  en god hjertefunksjon.  Hjertet har stort behov for energi.

Bedre kunnskap

Q 10 er et stoff man har fått bedre kunnskap om i senere år. I Norge ble faktisk det faktisk introdusert i markedet først på 90 tallet. Tilskudd av Q 10  til mennesker som føler seg trette og uten energi vil kunne ha en god effekt. Særlig kronisk syke mennesker vil kunne oppleve en bedring i sin helsetilstand ved inntak av dette stoffet. Det er også alment kjent at f.eks personer som benytter seg av kolesterolsenkende legemidler får stans i sin naturlige produksjon av stoffet.

Dosering av stoffet er gjerne mellom 100 og 200 mg pr. dag.  Faren for overdosering betraktes å være svært lav. Den største faren er faktisk at tilskudd av dette stoffet ka gi så mye energi at det kan gå utover søvnen. Man blir for våken. Det anbefales derfor at  inntak av stoffet foretas om morgenen.  Stoffet kan kjøpes fritt på de fleste apotek og helskostforretninger

Magnesium

magnesiumMagnesium som er et mineral regnes for å være et de viktigste, som påvirker den kjemiske prosessen i kroppen. Man finner magnesium blant annet i flere typer nøtter som f.eks valnøtter og paranøtter, frukter som appelsiner,  bananer,  grønne grønnsaker, poteter og melkeprodukter,  helkorn,  mais,  ost og i eggeplommer.

Mange mennesker er plaget med muskelkramper, hvilket kan være et tydelig tegn på mangel av magnesium. Magnesiummangel er også kjent for å kunne disponere for benskjørhet. Ved benskjørhet gis det derfor råd om tilskudd av magnesium i kombinasjon med  kalsium( et annet mineral).

Alle mennesker som har en almen god nyrefunksjon kan ta tilskudd av magnesium daglig. Man regner med at den naturlige kosten man inntar ikke inneholder nok av dette mineralet,  slik at det anbefales ofte tilskudd,   særlig høst og vår.

En annen effekt som magnesiumtilskudd er kjent å ha, er økninbg av blodprosenten. Magnesium kan også påvirke kroppens syrebalanse.

Generell anbefaling ved tilskudd av magnesium er gjerne 200-300 mg pr dag. Det antas å være luten fare for overdosering av mineralet og et overskudd skilles ut gjennom nyrene hos normalt friske mennesker.

For at tilskudd av magnesium skal  ha en effekt er det å anbefale rene tabletter med magnesium og ikke som en multivitamin tablett, siden det kreves stor plass for at tilskuddet blir stort nok.

Magnesium kan kjøpes fritt på apotek og i helsekortforretninger,.

B- VITAMINER OG HELSE

Hvordan påvirker B-vitaminer din helse

helseVitaminer omfatter en gruppe på seks vannløselige vitaminer med individuell forskjellig virkning. Hvilke personer som eventuelt har behov for tilskudd av vitaminet varierer ut fra den enkeltes livsstil. Vitamin B 1(timian) finnes naturlig i  matprodukter som  havregryn,  frukt,  poteter,  grønnsaker,  naturris,   fisk og kjøtt.  Det finnes også i ølggjær.

Vitamin B 2(riboflavin)  finnes også i havregryn,  grønnsaker,  fisk og kjøtt,  nøtter,  frukt,  melk og ost m.m. Vitamin B 3(niacin)  finnes i ølgjær,  fisk, magert kjøtt,  nøtter,  poteter,  frukt og grønnsaker m.m. Vitramin B 5(pantotensyre  finner man også i ølgjær,  bananer,  fisk,  nøtter,  avokado,  frukt,  bær og grønnsaker m.m. Vitamin B 6(pyridoxin) finnes  blant annet i bønner,  helkorn,  bananer,  rå fisk,  kylling,  nøtter,  frukt og grønnsaker m.m.

  • B 12(cobalamin)  finnes stort sett kun i animalsk føde. Den forefinnes vistnok også i en spesiell type ølgjær.
  • Vitamin B1 skal være viktig for å sikre god fordøyelse,  styrker imunforsvaret og betraktes som en viktig antioksidant.
  • Vitamin B2 er med på og produsere energi av maten vi spiser,  samt viktig for negler og hår. Den er også viktig for kroppens slimhinner og også en viktig antioksidant.
  • Vitamin B3  produserer også energi av maten vi spiser  samt gi en beskyttende virkning av blodomløp og nervesystem m.m.

B5  produserer også energi av maten vi spiser og virker beskyttende for nervesystemet,  virker stabiliserende på imunforsvaret m.m. B6  er et av de viktigste B vitaminene . I likhet med de øvrige B vitaminene produserer det energi av maten man spiser, beskytter nerveseller.  B6 er også viktig for at kroppen skal kunne ta opp viktige  mineraler som f.eks magnesium.

B12 skiller seg ut fra de øvrige omtalte B vitaminer ved at det blir produsert av  mikroorganismer i tarmen og deponeres i leveren. B12 er viktig for produksjon av de røde blodsellene. Eldre mennesker , gjerne med dårlig tarm og magefunksjon kan få mangel på B12 hvilket kan føre til blodmangel. Denne mangelen kan opprettes ved tilskudd av B12,gjerne som injeksjoner f.eks en gang pr.mnd.

God helse er god økonomi

Nordmenn og helse

De fleste nordmenn er blant de minst flinke til å mosjonere og holde sin helse  vedlike. I Europa er det kun engelskmenn som mosjonerer mindre enn oss nordmenn. For norsk helsevesen er dette faktisk en stor utfordring.

helse mosjon golfDersom vi hadde vært flinkere til å  mosjonere og være fysisk aktive hadde Norge spart masse penger på det stadig økende helsebudsjett. Tallenes tale er klare,nemlig at kun 30 min. mosjon hver dag vil gi oss en bedre form, med mindre antall plager og sykdommer. Og ikke minst viktig redusere bruken av penger over statsbudsjettet. Regjeringen har derfor også besluttet å sette klare og nye prioriteringer  for hvorledes f.eks  bevilgningene til idretten skal brukes. Idretten tilføres som kjent mange penger hvert år, hvilket tilsier at man må prioritere pengebruken på best mulig måte.

Det er et samfunnsansvar for alle idrettsgrener å stimulere folk til fysisk aktivitet. Her kommer golfsporten inn som en viktig del,ikke minst for den godt voksne del av befolkningen,som ved normal helse kan påregne å  dyrke sin idrett i mange år også etter pensjonsalderen. Dette er heller ikke noen kostbar idrett sammenlignet  med øvrige idretter som f.eks ski og fotball.

For kr.2.000 til 3.000 kan man kjøpe et brukbart sett golfklubber og dette er jo relativt sett ikke masse penger i dag. I hvert fall ikke sammenliknet med helsegevinsten som oppnås. For al del kan man selvsagt anvende mye mer penger enn dette,dersom man investerer i alt mulig utstyr som er å få kjøpt på markedet. Man kan også i flere klubber få lånt nødvendig utstyr eller hvis man appsolutt skal eie alt selv og bli en såkalt utstyrsfreak som vi kjenner fra all idrett, er det jo i dag gode muligheter til å låne penger for å investere i forskjellig golfutstyr.

At golfaktivitet er sundt er det ingen tvil. Det foreligger forskning fra både Norge og Sverige som viser at aktive golfere i snitt lever 5 år lengre,takket være den fysiske aktivitet som golf innebærer. Det er derfor vel anvendte penger for å få en bedre alderdom med best mulig helse.

Golfen har således en viktig misjon.Ta utfordringen,bruk noen penger og anskaff golfutstyr for å sikre deg en bedre helse,men ikke minst opplev en meget hyggelig hobby.

facebook logoGoogle+ logotwitter logo