Lån

Øker boligmarkedet klasseskillet i Norge?

Boligmarkedet og klasseskille i Norge

For de fleste boligeiere vil den største delen av formuen ligge i eiendom. Boligprisene stiger og de vil sannsynligvis fortsette å stige. Dette er et stort problem for leietakere, uten at alle helt vet det selv.

boligmarkedet

Boligmarkedet har gått en vei de siste årene

Prisene i de store byene Oslo, Bergen og Trondheim har steget jevnt og trutt de siste 20 årene. Eiendom har historisk sett vært en av de største kildene til oppsamling av formue for middelklassen. Grunnet økende press i arbeidsmarkedet, mangel på boliger i storbyene og boliggiganter som tjener millioner på utleie, har klasseskillet blitt mer og mer synlig.

Når boligprisene stiger i verdi, vil det ha direkte innflytelse på formuen til de som eier. De som leier, taper på det i form av leiekostnader som går direkte til huseier. Dette er penger de helst hadde betalt inn til seg selv i form av boliglån. I tillegg vil de heller ikke tjene ei krone på verdistigningen. Tvert i mot, vil leieprisene gå opp og det økonomiske skillet blir enda større.

En annen faktor er populariteten av det å leie. Unge mennesker i storbyen bor gjerne i bofellesskap for å unngå de skyhøye leieprisene man ellers må ut med. Der man tror at man sparer penger, er faktisk et uunngåelig tapsprosjekt. For eksempel, hvis en person betaler 8000 kroner i avdrag på boliglån og renter, er det ikke usannsynlig at leiligheten stiger så mye som 5000 kroner i verdi hver eneste måned. Hvis 3000 av de 8000 som betales er direkte nedbetaling av lån, vil man faktisk gå i null. Da bor man teknisk sett gratis, i motsetning til en som leier en identisk naboleilighet til samme pris, hvor 8000 går rett ut av vinduet. Dette blir en forskjell på 8000 kroner hver eneste måned for to som bor likt. Personen som eier “tjener” da nesten 100 000 kr mer enn han som leier kun fordi vedkommende eier stedet han bor.

Egenkapitalkrav til bolig – fornuftig finanspolitikk eller veien til økt klasseskille?

Egenkapitalkrav til bolig

Dagens krav til egenkapital ved kjøp av bolig er satt til 15% av kjøpesummen. Vil du kjøpe en leilighet til 2 millioner kroner må du altså stille med 300 000 kroner selv i oppsparte/arvede midler. For mange er dette en barriere som gjør at de ikke har mulighet til å komme inn på boligmarkedet uansett hvor mye de sparer. Kun de som sparer systematisk fra en tidlig alder vil ha mulighet til å innfri kravet om egenkapital, eventuelt får en del unge hjelp hjemme fra i form av forskudd på arv.

egenkapitalGrunnen til at myndighetene vil at man skal stille med 15% egenkapital er for å motvirke ustabilitet og risiko for store boligprisfall. Dette er forståelig, og en viktig og grunn til å opprettholde kravet. Ulempen med kravet er dog at svært mange unge sliter voldsomt med å i det hele tatt ha mulighet til å kjøpe sin første bolig; inngangsbilletten har blitt for høy. I de store byene i Norge er det nesten ikke mulig å finne leiligheter til under 2 millioner kroner om man skal bo noenlunde sentralt. Dagens unge trenger altså ca 300 000 kroner for å ha sjanse til å få lån i banken sin. Forutsatt at man sparer 5000 kroner/mnd tar det 5 år å spare seg opp til dette beløpet. Det høres kanskje ikke så mye ut, men mange betaler høye månedsleier for å bo, og kostnadene for å leve i Norge vet vi er høye generelt.

I “Dine Penger” kan vi lese at unge i aldersgruppen 17-34 år i gjennomsnitt har 87 400 kroner i banken, altså langt unna kravet til å kjøpe bolig for de aller fleste.

Resultatet av dette er at en del velger å låne penger usikret for å finansiere egenkapitalkravet. Selv om dette generelt sett ikke er å anbefale kan det være en nødløsning for noen om man bare mangler la oss si 50 000,- for å nå kravet.

Ulempen ved å havne utenfor boligmarkedet er mange, da det å eie bolig er skattemessig gunstig i Norge. De siste 20 års eventyrlige boligprisoppgang har gjort de som har vært med på “turen” til millionærer, og de som ikke har eid sin egen bolig har måttet observere at de rundt dem med egen bolig tjente seg rike fordi de var selveiere. Klasseskille har vi nok allerede, spørsmålet er om dette skillet vil øke eller minske i årene fremover, og om egenkapitalkravet vil endres eller ei.

Refinansiere kredittkort, hva kan du spare?

De fleste er klar over at kredittkort generelt har høy rente på benyttet kreditt, og at det å refinansiere ofte lønner seg. Vanlig nominell rente på majoriteten av kredittkort ligger på 20%-25% rente per år, og i tillegg kommer gjerne et månedlig adm.gebyr. Å sitte med flere kredittkort, og kun betale minimumsbeløpet hver måned kan raskt vise seg å bli en kostbar affære når man ser nærmere på tallene. La oss ta for oss et eksempel der “Ole” har makset ut kreditten på fire kredittkort, hver med 50 000 kr i kredittgrense. Han skylder derfor 200 000 kr til fire forskjellige banker, og velger å kun betale bankenes krav til minimum månedlig innbetaling; 2%. Han betaler altså 4000 kr per måned på kredittkortene og i tillegg adm. gRefinansiere de dyre kortene?ebyr på 200kr – altså 4200 kr/måned.

Denne summen er kanskje ikke så avskrekkende i seg selv, men når man ser hva pengene går til, kommer man til konklusjonen om at det skyldige beløpet på kredittkortene nesten står bom stille. De 2% Ole betaler går nesten utelukkende til  å betale renter, og gjelden minsker i utrolig liten fart. Om Ole velger å kunne betale 4200 kr/måned vil det ta nesten 20 år å betale tilbake gjelden, da vil han ha tilbakebetalt nesten 1 million kroner sammenlagt!

Heldigvis finnes det en mer økonomisk og fornuftig løsning enn å betale seg i hjel på kredittkort til “evig tid”. Gjelden kan refinansieres i boliglånet om det er ledig egenkaptial i boligen, eller samles i et usikret lån. Om Ole får samlet kredittene til f.eks 12% rente kan han betale 4000 kr/måned og få betalt ned 200 000,- på 6 år istedet for 20 år. Han vil da ha tilbakebetalt ca 280 000 kr sammenlagt, nesten 700 000 kr mindre enn om han hadde holdt på kredittkortgjelden! Altså en betraktelig rimeligere løsning.

Man kan lage mange eksempler på hvorfor det å refinansiere lønner seg, og generelt sett vil det alltid være fornuftig å samle smålån, kredittkort og handlekontoer til ett enkelt lån. Kunderådgiverene i Voluntas Finans kan svare på spørsmål om refinansering og lån om du vil ha mer informasjon om refinans av dyr kreditt.

Boligpriser – hvor er de på vei?

Boligprisene i Norge har de siste 20 årene steget nesten uavbrutt med unntak av en nedgang i forbindelse med finanskrisen i 2008. Da falt prisene ca 14% på landsbasis. Landets boligpriser har steget mange hundre prosent siden 1992 i følge SSB. Kjøpte du en blokkleilighet for 200 000 kr i 1992 vil den i snitt være verdt 1,4 millioner kroner i dag. Altså en gevinst på 1,2 millioner kroner når vi ikke tar hensyn til inflasjon. For småhus og eneboliger har ikke boligprisene steget fullt så mye, men vi kan likevel si at det har vært en formidabel prisøkning i de segmentene også, med en vekst på henholdsvis 400% og 300% siden 1992.

 

Det store spørsmålet mange stiller seg nå er; hvor er boligprisene på vei nå? Skal de videre opp, flate ut eller vil vi se et fall i prisen på bolig de kommende år? Eksperter på økonomi og boligpriser er uenige når det kommer til å spå fremtiden. Harald Magnus Andreassen påpeker i Dn.no 8 faktorer som kan tale for et fall i boligprisene fremover. Et varig fall i oljeprisen, økende arbeidsledighet og høyere boliglånsrente ser ut til å være de mørkeste skyene på horisonten for norske boligeiere. Andreassen tror likevel mer på en utflatning av boligprisene enn et brutalt fall/krakk, men advarer mot å investere i bolig på kort sikt. Tidligere Nobelprisvinner i økonomi Vernon Smith er mer pessimistisk og tror Norge befinner seg midt i en stor boligprisboble som til slutt vil sprekke, som vi kan lese i bt.no. Han påpeker at lønningene har steget mye mindre enn boligpriser over tid, og at nedgangen i boligpriser kan bli brutal.

Foto: Olav Olsen

SSB på sin side tror at boligprisene fortsetter oppover i 2013 og 2014 med ca 6% hvert av disse årene. Etter 2014 tror de at vi vil se en utflatning av prisene som konsekvens av økt rente fra bankene på boliglån. Sentralbanksjef Øystein Olsen tror også boligprisene vil fortsette oppover, men er bekymret for den høye gjelden folk pådrar seg for å ha mulighet til å kjøpe noe i dagens marked.

Hvem som får rett til slutt vet ingen, men en bolig er til slutt verdt det noen har evne og vilje til å gi for den. Evnen kan påvirkes i stor grad om bankene strammer kraftig inn på pengene de låner ut, at de stiller høyere krav til egenkapital og inntekt for eksempel.

facebook logoGoogle+ logotwitter logo