Personlig økonomi

Boligboble i Norge

Har vi en boligboble i Norge?

bolig bobleDen norske økonomien har fått en bråstans i utviklingen. Dette får direkte innflytelse på banker som kutter rentesatsene og setter i gang en boliglånskrig. Lave rentesatser og stor konkurranse i markedet for boliglån, kan bidra til en fortsatt bratt stigning i gjeld og boligpriser. Norges Bank er blant de eneste som har holdt rentene høye, av inflasjonen alene, for å beskytte økonomien fra skyhøy kreditt og boligmarkedet. Banken avsluttet en tre års stans av renteforandring i desember, med et overraskende kutt til 1,25 % etter at oljeprisene kollapset.

Det norske boligmarkedet ble blåst opp av eksplosjonen av som fulgte med høy oljepris som holdt arbeidsledigheten under 4 %. I dag har nordmenn mer gjeld enn noen gang – der folk flest skylder banker og kreditorer mer enn dobbelt av den disponible inntekten. Dette er et nivå som er kan bli skummelt om mange mister jobben i tiden fremover.

Boligboble?

Boligprisene i Oslo har steget ca 12 siden august 2014, mens lønnsveksten har vært ca. 3 % i samme periode. Prisen på bolig i Oslo har steget med 85,4 % over det siste tiåret. Det er all grunn til bekymring, da enda et rentekutt fra de store bankene kan ha en direkte innflytelse på boligprisene og presse dem enda høyere. I et håp om å kjøle ned markedet, har Norge introdusert et høyere krav for kapital ved anskaffelse av boliglån. Det som tidligere var et lån på maks 90 % av boligverdi, har blitt satt til 85 %, som presser flere potensielle førstegangskjøpere til å fortsette leieforhold. Dette blir for mange en ond sirkel der unge og nyutdannede ikke får spart opp egenkapital til kjøp fordi dyre leieforhold spiser av den disponible inntekten som kunne blitt spart.

Når boligprisene da fortsetter å stige raskere enn inntektene blir det vanskelig for de fleste å holde tritt med de galopperende prisene. Det kan bli spennende å se hvordan den norske økonomien utvikler seg denne høsten, og hvordan boligprisene reagerer. Kanskje står vi overfor en boble som slår sprekker?

Øker boligmarkedet klasseskillet i Norge?

Boligmarkedet og klasseskille i Norge

For de fleste boligeiere vil den største delen av formuen ligge i eiendom. Boligprisene stiger og de vil sannsynligvis fortsette å stige. Dette er et stort problem for leietakere, uten at alle helt vet det selv.

boligmarkedet

Boligmarkedet har gått en vei de siste årene

Prisene i de store byene Oslo, Bergen og Trondheim har steget jevnt og trutt de siste 20 årene. Eiendom har historisk sett vært en av de største kildene til oppsamling av formue for middelklassen. Grunnet økende press i arbeidsmarkedet, mangel på boliger i storbyene og boliggiganter som tjener millioner på utleie, har klasseskillet blitt mer og mer synlig.

Når boligprisene stiger i verdi, vil det ha direkte innflytelse på formuen til de som eier. De som leier, taper på det i form av leiekostnader som går direkte til huseier. Dette er penger de helst hadde betalt inn til seg selv i form av boliglån. I tillegg vil de heller ikke tjene ei krone på verdistigningen. Tvert i mot, vil leieprisene gå opp og det økonomiske skillet blir enda større.

En annen faktor er populariteten av det å leie. Unge mennesker i storbyen bor gjerne i bofellesskap for å unngå de skyhøye leieprisene man ellers må ut med. Der man tror at man sparer penger, er faktisk et uunngåelig tapsprosjekt. For eksempel, hvis en person betaler 8000 kroner i avdrag på boliglån og renter, er det ikke usannsynlig at leiligheten stiger så mye som 5000 kroner i verdi hver eneste måned. Hvis 3000 av de 8000 som betales er direkte nedbetaling av lån, vil man faktisk gå i null. Da bor man teknisk sett gratis, i motsetning til en som leier en identisk naboleilighet til samme pris, hvor 8000 går rett ut av vinduet. Dette blir en forskjell på 8000 kroner hver eneste måned for to som bor likt. Personen som eier “tjener” da nesten 100 000 kr mer enn han som leier kun fordi vedkommende eier stedet han bor.

Alternativ investering

Investering

Smart pengebruk handler ikke bare om sparing og budsjett, men også om investering. Legger du penger til side, og lar de ligge, vil de etter hvert synke i verdi og du taper på det over tid.

investering

Å spare er en investering i fremtiden

Investering kan være skummelt hvis du ikke forstår alternativene man sitter med. Tradisjonell investering, som aksjer og fond, er flott om du er fersk. Etter hvert som man modnes, kan det være lurt å utforske alternative former for investering. Disse former for investering vil utvide din portefølje og gir muligheter for høy avkastning. Når det er sagt, er ikke investering for alle. Det er svært viktig at man forstår markedet godt, før det puttes penger i det. For å forstå hva alternativ investering er, har vi her noen eksempler.

Eiendom

Dette har etterhvert blitt svært vanlig. Du kan kjøpe eiendom til lav verdi, pusse den opp og selge for umiddelbar profitt. Du kan også kjøpe eiendom til utleieformål og tjene grovt på en konstant månedtlig inntekt fra leietakere. Bakdelen ved investering i eiendom er at det generelt kreves en stor engangssum til å begynne med. Man kan få lån hos banken, men sitter fremdeles igjen med andre kostnader assosiert med eiendommen. I tillegg til dette, må du ha penger til renovering, dersom et videresalg er målet.

Samleobjekter

Et eksempel på samleobjekter kan være tegneserier. Med suksess i filmer som «The Avengers» og «The Amazing Spiderman», er det ikke rart at tegneserer stiger i popularitet. Hvis du har en interesse innenfor dette, kan det være et lurt sted å putte pengene dine. Her kan man finne tegneserier fra en hundrelapp til flere millioner. Selvsagt er det ingen garanti at tegneseriene vil selge for mer enn man kjøpte den for. Du må vite hva som er populært blant samlere og det vil naturligvis gi større avkastning om man tenker langsiktig investering.

Kunst

Hvis du vet å identifisere kunst og ser etter en langtidsinvestering, kan du kjøpe noe allerede i dag og selge det i fremtiden. For å gi et bilde på hvor mye penger det ligger her, har salget av klassisk og moderne kunst steget fra rundt to milliarder i 1995 til seksti milliarder i 2014. En vanlig sparekonto vil ikke gi deg høyest avkastning på pengene dine. Selv om du styrer med aksjer, kan det være at du ikke får like mye igjen for det som du trodde. Alternativ investering kan være nettopp det du trenger for å nå dine mål.

EU press på Norge

EU presser Norge til å betale ut pensjoner

eu pressEU presser Norge til å betale ut pensjoner til  spanske sjømenn som arbeidet i den Norske handelsflåten mellom  1960 og 1994 og som betalte skatt til Norge, hvilket altså norske myndigheter inntil nå ikke har gjort. EU har nå blandet seg inn i denne problematikken og krever at man kommer frem til en løsning.  Det har vært mange forhandlinger gjennom flere år mellom  Norge og Spania uten at man så langt har lykkes å komme til enighet. En løsningen synes fortsatt å være langt unna.

Spania har derfor brakt saken inn for  EU og kommisæren for  sysselsetting og  sosialpolitikk hvis navn er  Laszlo Andor. Han skisserer etter sin mening en enkel løsning,nemlig at Norge må velge mellom å betale pensjon til de spanske sjømennene eller tilbakebetale skatten de trakk fra  lønnen under deres arbeidsforhold til Norge.

Dette gjelder mange tusen spanjoler ,hovedsakelig fra  den nordvestlige regionen  Galicia, som arbeidet om bord på norskregistrerte  lasteskip, slepebåter og øvrige skip i den norske handelsflåten.  Alle sjømennene betalt skatt til Norge, selv om de var bosatt  i Spania og fulgte således den daværende  skattepliktsavtalen mellom Spania og Norge.

EU parlamentet konkluderte faktisk for 2 år siden at de spanske sjømenn dette omfatter  er å betrakte som ofre for en alvorlig  og sosial urettferdighet fra Norges side,uten at dette har medført noen endring fra  i den norske  politikken. De spanske sjømennene  overveier derfor å bringe saken inn for den europeiske menneskerettsdomstolen i  Strasbourg,dersom ikke forhandlingene fører frem.

Egenkapitalkrav til bolig – fornuftig finanspolitikk eller veien til økt klasseskille?

Egenkapitalkrav til bolig

Dagens krav til egenkapital ved kjøp av bolig er satt til 15% av kjøpesummen. Vil du kjøpe en leilighet til 2 millioner kroner må du altså stille med 300 000 kroner selv i oppsparte/arvede midler. For mange er dette en barriere som gjør at de ikke har mulighet til å komme inn på boligmarkedet uansett hvor mye de sparer. Kun de som sparer systematisk fra en tidlig alder vil ha mulighet til å innfri kravet om egenkapital, eventuelt får en del unge hjelp hjemme fra i form av forskudd på arv.

egenkapitalGrunnen til at myndighetene vil at man skal stille med 15% egenkapital er for å motvirke ustabilitet og risiko for store boligprisfall. Dette er forståelig, og en viktig og grunn til å opprettholde kravet. Ulempen med kravet er dog at svært mange unge sliter voldsomt med å i det hele tatt ha mulighet til å kjøpe sin første bolig; inngangsbilletten har blitt for høy. I de store byene i Norge er det nesten ikke mulig å finne leiligheter til under 2 millioner kroner om man skal bo noenlunde sentralt. Dagens unge trenger altså ca 300 000 kroner for å ha sjanse til å få lån i banken sin. Forutsatt at man sparer 5000 kroner/mnd tar det 5 år å spare seg opp til dette beløpet. Det høres kanskje ikke så mye ut, men mange betaler høye månedsleier for å bo, og kostnadene for å leve i Norge vet vi er høye generelt.

I “Dine Penger” kan vi lese at unge i aldersgruppen 17-34 år i gjennomsnitt har 87 400 kroner i banken, altså langt unna kravet til å kjøpe bolig for de aller fleste.

Resultatet av dette er at en del velger å låne penger usikret for å finansiere egenkapitalkravet. Selv om dette generelt sett ikke er å anbefale kan det være en nødløsning for noen om man bare mangler la oss si 50 000,- for å nå kravet.

Ulempen ved å havne utenfor boligmarkedet er mange, da det å eie bolig er skattemessig gunstig i Norge. De siste 20 års eventyrlige boligprisoppgang har gjort de som har vært med på “turen” til millionærer, og de som ikke har eid sin egen bolig har måttet observere at de rundt dem med egen bolig tjente seg rike fordi de var selveiere. Klasseskille har vi nok allerede, spørsmålet er om dette skillet vil øke eller minske i årene fremover, og om egenkapitalkravet vil endres eller ei.

Golfstudenter i USA

Norske golfstudenter i USA

golfUnge norske golfentusiaster har gjennom mange år valgt å reise til  Amerika for å studere ved universiteter der i kombinasjon  med å utvikle sine golfferdigheter.

USA har imidlertid fram til nå vært det eneste landet hvor det første året av en fireårog Bachelorgrad ikke har vært kvalifiserende til studiestøtte fra lånekassen. Dette har ført til at det kun har vært studenter fra familier med mange penger som har hatt anledning til disse golf studiene. Dette blir det nå en forandring på. Før siste stortingsvalg ble det gitt løfte om at det ville bli gitt lån fra lånekassen til alle studieårene i USA.

Det at flere studenter nå får anledning til å låne penger,vil på sikt forhåpentligvis også komme norsk golfsort til gode ved at flere talenter kan kombinere sin spoirt med utdannelse. Høsten 2014 vil det være ca 400 læresteder som er kvalifisert til å motta førsteårsstøtte fra lånekassen. Betingelsen er dog at lærestedet er internasjonalt ranket.

15 millioner i studiestøtte

Det er foreslått å bevilge ca 15 millioner kroner over statsbudsjettet til studiestøtte i USA fra og med høsten av. Med tanke på hvor viktig golfsporten etter hvert har blitt for medvirke til en gold helse, er dette et kjærkomment tiltak til sportens fremme. Innvesterte penger vil forhåpentligvis spare penger over  kommende års helsebudsjetter.

Penger spart er penger tjent sies det,men her er det altså snakk om å investere penger for å spare i fremtiden. Ved å yte disse lån gir man også flere muligheten til å få en bedre utdannelse og således sikre en god framtid med bedre økonomi.

Økonomi og arbeidsledighet i Spania

Den økonomiske utviklingen i Spania er bekymringsfull. Arbeidsledigheten har for første gang i moderne tid passert 25 prosent. Ref. det nasjonale statistiske instituttet   (INE) ut fra 3.kvartal i år.

INE begynte først i 1976 å føre tall og regne ut statistikker over hvor mange som arbeider eller ikke arbeider i landet, og det er altså  første gang siden 1976 at flere en 25 prosent er arbeidsløse. Det  innebærer at  5,778 millioner arbeidsdyktige spanjoler nå er  arbeidssøkere. Dette er en økning på 85.000 fra 2.kvartal.

Særlig hardt rammet er byen Ceuta i Nord Afrika der arbeidsledighetn overstiger  41 prosent. Andalucia regionen med sine 35 prosent er også sterkt rammet. I Malaga provinsen er 33 prosent uten arbeide noe som tross alt er et lite lyspunkt,nemlig 12.000 færre arbeidsledige enn i .kvartal.

Alle husstander der alle medlemmer er arbeidsløse har også steget med mer  enn 312.000 personer og  utgjør nå til sammen  ca 1,7 millioner.

Økonomien er samtidig i resesjon for femte kvartal på rad, og bruttonasjonalproduktet ventes å krympe med  1,5 prosent i løpet av inneværende år,hvilkjet naturlig er med på å gjøre vondt  verre.

Som følge av den økonomiske situasjonen har  over 920.000 personer valgt å si adios til  Spania.

Mange av disse er riktignok utlendinger,men blant dem er også  vel 117.000 spanjoler.>Dette er en utvikling som har skjedd i løpet av siste 21 måneder.

I løpet av årets første 9 måneder har 420.150 personer forlatt landet,herav 54912 spanjoler.

De fleste har valgt å emigrere for å finne arbeid.

Nordmenn som ferierer i Spania for kortere eller lengre tid merker utviklinggen først fremst  at butikkvarer ikke synes å stige i pris og at restaurantregningen eller har blitt mindre.

Dette kan kanskje virke positivt for den enkelte ferierende i nuet,men neppe bra på sikt.

Mange frierende  nordmenn og øvrige europeere har jo egen eiendom i Spania og de aller fleste har opplevd et betydelig verdifall så langt.

Hvor utviklingen går i så henseende ,er det forskjellige oppfatninger om.

BSU – en gullkantet ordning som forbedres ytterligere neste år!

bsuBSU, boligsparing for ungdom, er en sparingsform for alle mellom 18-34 år. Fordelen med ordningen er markedets beste rente og 20% skattefradrag for det årlige sparebeløpet opptil 20 000,-.

Finansportalen.no gir en god oversikt hvilke betingelser som gis BSU kontoer. I dag er det Åfjord Sparebank som gir den beste renten til sine helkunder, med 5,3% årlig rente.

Fra og med 2014 økes det årlige mulige årlige sparebeløpet fra 20 000,- til 25 000,- og maks spart beløp går opp fra 150 000,- til 200 000,-. Forutsatt at du tjener mer enn ca 60 000,- brutto i året kan du altså spare 5 000,- i skatt ved å spare 25 000,- i BSU. Om du får en rente på 5% på 25 000,- betyr dette en bruttoavkastning på 25% på pengene du har spart – altså en eventyrlig avkastning til null risiko! Det eneste bakteppet med ordningen er at pengene MÅ brukes til bolig eller nedbetaling av boliglån. Om du av en eller annen grunn bruker de oppsparte midlene på noe annet enn bolig vil skatteetaten kreve skattefordelen du har fått på sparingen tilbake – dette vil fort bli mange tusen kroner om du sparer maks beløp år etter år.

Om du har mulighet til å spare i BSU; gjør det! Ingen annen form for investering og sparing gir deg bedre avkastning til samme risiko og fordelen med en solid BSU konto når man kjøper sin første bolig er stor. Banken ser da at du har en god sparevilje/evne og dette øker sannsynligheten for at de vil gi deg boliglån når du trenger det. NA24 skriver i dag om BSU som en “julegave” fra staten til de som er flinke til å spare – det er vi enige i!

Julehandel på kreditt

julehandel på kredittJulen nærmer seg med stormskritt og næringslivet har allerede funnet frem nisser og julelys. I den moderne vestlige verden kan en vell si at julen først og fremst er en “høytid” for varehandelen.

Julehandel med kredittkort

Det er viktig å tenke seg godt om før en tar julehandelen på kreditt.  Det er mange som våkner opp til en skikkelig “blåmandag” i januar når kredittkortregningene kommer. Forbrukerombudet er spesiellt bekymret for unge voksnes stadig økende bruk av kreditt i forbindelse med julehandelen. Vanligvis koster ikke bruk av kredittkort noe ekstra så lenge en betaler all kreditt ned med det samme. Gjør en ikke det begynner rentene og løpe.

Kredittkortrenter

Sjekk alltid effektiv rente på kredittkortene du benytter. Det finnes svært mange tilbydere av kreditt og rentene varierer veldig. Det lønner seg derfor å tråle kredittkortmarkedet for best mulig tilbud. Rentebetingelsene er da selvfølgelig det viktigste, men se også på evt. årsavgifter og gebyr ved bruk. Mange kredittkortselskaper tar gebyrer ved for eksempel uttak av kontanter.

 

 

facebook logoGoogle+ logotwitter logo